Digitale barn og unge

Mange barn og unge bruker store deler av fritiden sin på ulike medier, og da spesielt mobiltelefon, tv og internett. Dette gjelder oss voksne også - om vi tenker oss om et øyeblikk; er det så mange timer i døgnet hvor vi ikke bruker verken mobiltelefon, datamaskin, fjernsyn eller radio?

I skolen skal vi være med på å utvikle den digitale kompetansen til barna og ungdommene. Dette omfatter blant annet at de skal ha ferdighetene som trengs for å bruke digitale verktøy, de skal ha kunnskapen de trenger for å ta hensyn til opphavsrett og personvern, de skal ha gode holdninger til hvordan vi ”ferdes på internett” og de skal oppleve at de digitale verktøyene de bruker har nytteverdi. Lærere skal med andre ord gi elevene ferdigheter, holdninger og kunnskap rundt bruk av digitale verktøy.

Når vi i læringsarbeid bruker for eksempel internett vil elevene møte på mye informasjon og materiell som ikke nødvendigvis er relevant for læringsarbeidet. Skal de søke opp et klipp på YouTube kan de ende opp med mange useriøse videoklipp. De kan oppleve å bruke Google for å lete etter informasjon og ende opp med stoff og tall som er feil, fordi de stammer fra en dårlig kilde. Vi må sørge for at barn og unge har kunnskapen de trenger når de bruker ulike medier for å kunne unngå slike tilfeller som dette.

Elevene skal lære mye på skolen rundt det som omhandler spesielt internett og datamaskiner, og forhåpentligvis en del om andre medier også – slik som mobil og TV. Hovedtyngden lander likevel på internett.

Det er viktig at barna får kunnskap fra hjemmet også. I artikkelen ”Barns digitale hverdag” prøver vi å vise til at barna våre får med seg mye mer enn vi nødvendigvis er klar over. En TV med nyhetssending som står på i bakgrunnen eller startsiden i internettleseren kan inneholde mye vi ikke alltid vil at barna skal se, og det er en av flere ting vi må prøve å være bevisste på.

Grafikk: dubestemmer.no

Utgaven vår av DKL- posten skal gjøre deg som forelder mer bevisst i forhold til ulike valg og faktorer som spiller inn på barn og unge. Vi bruker begrepet ”mediekultur”, som kort fortalt handler om hvordan vi bruker, opplever og blir formet av samfunnets medier. Mediekultur vil dere få lese mer om i første artikkel.

DKL- posten er skrevet for å belyse viktige faktorer rundt opplevelsen barn og unge får av å bruke ulike medier. Vi skal belyse temaet mediekultur, og formidle kunnskap til foreldre om fornuftige retningslinjer for barn og unges mediebruk.


Skrevet av redaktør; Mariann Strømsnes
Publisert 04.03.12

Mediekultur

Mediekulturen har endret seg mye på de siste 10- 20 årene. Selv de som er for unge til å kunne lese enda kan få med seg nyhetene på fjernsynet eller på radio. Mange barn spiller spill på datamaskin, mobiltelefon, nettbrett og ulike spillkonsoller fra veldig ung alder – til og med i det stadiet hvor barna ikke har utviklet språk enda. Dagens barn og unge vokser opp i et samfunn som har tilgjengelig ulike medier til enhver tid. Mobiltelefonen, datamaskinen, tv- en og radioen er i bruk rundt oss hele døgnet.

Siden mediene er så integrert i hverdagen vår, er det ikke lenger like enkelt å måle hvor mye tid barn og unge bruker på medier. Elise Seip Tønnessen skriver i sin bok generasjon.com – Mediebruk blant barn og unge at en amerikansk studie har gjennom mediedagbøker kommet frem til at målgruppen (8- 18 år) bruker medier overraskende konstant gjennom hele dagen. Dagbøkene viser at de bruker i snitt omtrent 6,5 time hver dag på ulike medier, men de bruker gjerne flere medier parallelt. Teamet til denne undersøkelsen beregner dermed at målgruppens medieinnhold tilsvarer omtrent 8,5 time daglig. (Tønnessen 2007: 16)

Medier brukes ofte parallelt, slik som nevnt i undersøkelsen. Radio er for eksempel ofte brukt som en sekundæraktivitet, det er sjelden noen som sitter i en stol og bare lytter til radioen. I mange hjem fungerer både radioen og tv- en slik, hvor de står på som ”bakgrunnsstøy” mens man kanskje gjør husarbeid, lager mat, gjør lekser, leser avisen eller mens man spiser.

Litteratur:
Tønnessen, Elise Seip (2007): generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge.


For et par tiår siden kunne man mye lettere dokumentere mediebruken enn hva man kan i dag. For 20 år siden var mobiltelefonen på størrelse med en murstein, og hadde bare telefonsamtalen som funksjon. For ti år siden kom den første mobilen med innebygd kamera. I dag brukes mobiltelefonen til så mye annet, spesielt grunnet at de har kamera og tilgang til internett. Denne utviklingen er bare et av mange eksempel på hvor rask den teknologiske utviklingen har vært, og vi må bare forvente at nye ting dukker opp hele tiden fremover også.

I skolen har det vært (og det er mange steder) lite fokus på digitale verktøy, til tross for at Læreplanverket for Kunnskapsløftet fastsetter at elevene i grunnskolen skal lære å være digitale i alle fag. Det er mye kritikk ute og går, og det gjelder både læringsarbeid og mediebruk i hjemmet. Barn og unge holder seg oppdatert på en annen måte enn oss voksne, kanskje fordi de i større grad tar del i mediekulturen enn voksne. Som voksen, forelder og lærer, er det viktig å finne de positive sidene ved dagens mediekultur. Barn og unge kaster seg inn i utvalget de finner av ulike medier, og de trenger voksne veiledere for å lære hvordan de skal ferdes trygt.



Skrevet av: Mariann Strømsnes
Publisert 04.03.12

Barn og sikkerhet på Facebook

Sosiale medier og Facebook blir stadig en større og mer vanlig del av barn og unges medieopplevelse. Det meste en finner på nettet kan fort deles med andre, og det fins mange feller. I denne artikkelen vil vi presentere noen enkle tips og litt informasjon om hvordan sikkerheten på Facebook er.

Facebook oppdaterer ofte og endrer på utseende og standard innstillinger, og standardinnstillingene kan være langt i fra optimalt med tanke på personvern. For eksempel kan standardinnstillingen på bilder være at alt en person legger ut, vil være offentlig, noe som vil si at alle kan se bildet og eventuelt spre det. En må også passe på når det gjelder ondsinnede applikasjoner for Facebook, her er det mange som har blitt lurt og blitt frastjelt personlig informasjon som passord osv.

Det mest viktige å passe på når et barn bruker Facebook er at en vet hvor sikkerhetsinnstillingene er og hvordan en bruker dem. Dette er egentlig ganske enkelt, men jeg føler Facebook har rotet det en del til her ved å stadig bytte på hvordan dette fungerer, samt at selv om det satt opp for å se enkelt ut er det i realiteten mer uoversiktlig. Å sette personverninnstillingen til «venner» er et bra steg i riktig retning. Da deles det meste bare med vennene til personen, men det kan også være smart å se på enkeltinnstillinger dersom det ikke gjelder alt - noe som var tilfellet med undertegnede.

Å være venner på Facebook regnes gjerne som mindre seriøst en hva som regnes som en venn i «det virkelige liv», det er god praksis i vertfall å ha møtt personen som en legger til.

                                                                                                              
Hos undertegnede sto denne innstillingen på offentlig når facebook endret på siden.


Når en publiserer noe, for eksempel en statusoppdatering, er det lurt å tenke seg om før man skriver. Det man skriver på nettet vil i mange tilfeller være permanent og søkbart av andre, som en fremtidig sjef, og for barn sin del kanskje en kan minne dem på at bestemor kan se det de skriver. Kanskje spesielt gjelder dette for personopplysninger som telefonnummer og adresser, man må tenke kritisk på hva man legger ut og spesielt gjelder dette barn. Bilder er det også viktig å passe på. Hvis man legger ut et bilde og noen sprer det, er det så godt som umulig å stoppe. Som en forelder kan du jo ta en titt på barnets Facebook profil med «onde øye» og se om du finner noe som kan brukes imot barnet slik at det kan fjernes eller bli gjort privat.

Det meste er nok opp til brukeren og hans kunnskaper når det kommer til sikkerhet på Facebook. Også på internett generelt. Man må gjerne utvikle en skepsis mot mange ting på nettet, som Facebook applikasjoner og bannere som lover gull og grønne skoger, og ha sunn fornuft og tenke logisk.

- Følger du disse instruksene på den aktuelle siden blir linken til «videoen» sendt av deg til alle vennene dine.

Skrevet av: Kristian Johnsen Haaberg
Publisert: 1.3.2012

Volda kommune dårligst ut i undersøkelse om nettvett

Volda kommune er kjent som en av landets vakreste kommuner, men nå settes idyllen på prøve etter at en spørreundersøkelse utført av SSB i hele fylket, viser at Volda kommer dårligst ut når det gjelder nettvett blant foreldre og barn i skolen. Videre viser rapporten at innbyggere i Volda ikke bruker Internett mindre enn sine naboer i andre kommuner.

 

Volda Kommune

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er vanskelig å vite om resultatet fra undersøkelsen er relatert til mangelfull utdannelse eller mangel på kurs om nettvett til foreldre. Dessverre er ikke undersøkelsen spesifikk nok til å kunne si noe om slike forhold. Blant spørsmålene Voldinger svarte feil var på var spørsmål som «Er det viktig å ta hensyn til andres privatliv på nettet» og mange svarte urovekkende at de ikke var like forsiktige med personopplysninger på nettet som ellers. 

 

Som en reaksjon til denne undersøkelsen er det lagt frem forslag til kurs om nettvett for alle interesserte, arrangert av Høgskolens egne studenter. Innholdet blir oppgitt å være hensyn, publisering, personlig informasjon og hvordan sikre seg mot angrep.

 

Noen huskeregler angående nettvett

• Ikke gi bort personlig informasjon til fremmede.
• Ikke trykk på alt som virker fristende.
• Ta hensyn til andres privatliv.
• Sett deg inn i hvordan barna dine bruker nettet og lær dem samme reglene, mest viktig er det å beskatte personopplysninger og privatliv.  

Skrevet av: Kristian Haaberg

Publisert: 02.03.2012 

Gutt (14) drept

Det var natt til fredag at den 14år gamle gutten ble drept av guttegjeng.

Den 14 år gamle gutten ble regelrett henrettet av de fem jevnaldrede guttene fra samme klasse. Så langt vi i Aftenavisen kjenner til, så skal motivet for hendelsen være at avdøde skyldte en av de siktede 100kroner. Penger han hadde lånt i forbindelse med en klassetur. Politiet sier til Aftenavisen at metodene som har blitt brukt minner veldig om de man finner i krigsspill som World of Warcraft og Counter Strike. De sier videre at de ser en skremmende utvikling i ungdomsmiljøet i byen. Volden blir bare grovere og grovere.

Rektor på Storevåg Ungdomsskole Rakel Krekle, sier at de ser en økende tendens til at elever sitter oppe om natten og spiller disse spillene. Dette til tross for at spillet har 16års aldersgrense. Hvor er foreldrene? Vet de at barna deres sitter oppe hele natten? Hun sier videre at de vil se på metoder for å løse det økende problemet på, men ber om forståelse for at de nå vil bearbeide sorgen over å ha mistet en elev før dette arbeidet starter.



Foto: http://counterstrike16download.org/wp-content/uploads/2011/10/counter-strike.jpg


Skrevet av: Helge Solevåg
Publisert: 04.03.12

Engelsk (som underholdningsspråk) – nøkkelen til den globaliserte verden.

Dette bildet er en illustrasjon på engelsk som underholdningsspråk.


Møtet mellom det lokale og det globale blir stadig mindre. Engelsk får en fremragende rolle som underholdningsspråk når de oppleves som nøkkelen for kommunikasjon og forståelse blant barn og unge.

Samfunnet må legge til rette for språkforbedring og gjøre barn og unge mer bevisste på å ta seg god tid med den nye informasjonen innenfor medier. De må få bruke ulike verktøy for å bedre underholdningsspråket som; elektroniske ordbøker, Google translate og andre støttende stillas. Vi må sammen skape et større fokus på språkets verdi i barn og unges oppvekst og skolehverdag. Dette er viktige moment som kan fungere som sentrale retningslinjer med tanke på å legge til rette for en positiv påvirkning av mediene.

De tre medieformene tv, data og mobiltelefon er tettere integrert med den globale mediekulturen. Det har blitt dannet en internasjonal medieindustri der det dominerende språket er engelsk og vi befinner oss i et sammensatt landskap med åpne kanaler (Tønnessen, 2007:61). Tønnessen viser til i sin bok «generasjon.com» en europeisk undersøkelse der de unge velger mer internasjonale programmer fremfor nasjonale. Tønnessen utsagn i boken sier derfor noe om språkets rolle og makt i verden så derfor vil språket kunne fungere som en brobygger når de unge knekker språkets kode. Sammen kan vi da være med på å skape forståelse, trygghet og kompetanse omkring disse internasjonale mediene.

Kilde:Tønnessen, E.S (2007): Generasjon.com – mediekultur blant barn og unge. Oslo, universitetsforlaget.

Skrevet av Susanne Tvergrov
Publisert 04.03.2012

En smakebit på den digitale verden

Dette bildet viser Lukas Bjørdal på 1. år sin glede over mobiltelefonens muligheter. Lukas har allerede knekt koden for mobilens tastelås.
Foto: Susanne Tvergrov


Dagens mobiltelefoner gir oss unike muligheter. Den usynlige datamaskinen gir barn og unge utallige funksjoner som gjør at de lett kan utsette seg selv og andre for fare. Nøkkelordet er nettvett i alle aldre.

Dagens mobiltelefoner blir ofte referert som den usynlige datamaskinen. De er lette og smidige og de utallige funksjonene som mobilkamera, mobilt nettverk, lyd – og videopptaker gjør den svært lik den tradisjonelle datamaskinen.

Fotograferingen er en av funksjonene som er lett tilgjengelig. Kameraet på de nyeste mobiltelefonene har utarbeidet gode og enkle løsninger. De har blant annet automatisk og innebygget blitz og en megapixel på ca. 8. Mobiltelefonens hurtigtast til kameraet gjør det også enkelt og raskt å komme i gang med fotograferingen. Tidligere ble fotografiene mest nyttet til privatbruk, men grunnet tilkobling til internett blir bildene også nå delt med andre sosiale medier.

Lydopptaker er en annen funksjon som de nyeste telefonene eller smarttelefonene har tilgjengelig. Mobiltelefonen har en innebygget mikrofon og båndopptaker som gjør at man kan bruke den ved forskjellige anledninger. Med denne funksjonen kan man ta opp private samtaler med seg selv eller andre.

Videoopptaker er også å finne i alle smarttelefoner. Denne funksjonen gjør at man kan filme forskjellige situasjoner. De gode opptakene av talen og bildene gjør at videoen får en høy oppløsning, og kan gi en større nytteverdi fremfor å kjøpe et videokamera. I enkelte telefoner er ikke videoopptakeren like utviklet som mobilens kamerabilder, men likevel kan videoopptakeren fungere optimalt i visse situasjoner.

Her ser vi at det digitale mediet allerede har fått Lukas Bjørdals oppmerksomhet.
Foto: Susanne Tvergrov

Utfordringer og muligheter
Tilgangen til internett fra mobilen gjør at både bilder, lydfiler og videoopptak lett kan deles med den digitale verdenen. Så hva kan vi gjøre for å hindre at hver enkelt ikke er en fare for seg selv eller andre? Hvordan kan vi tilrettelegge fornuftige retningslinjer for barn og unges mediebruk?

For å unngå eksponering på det åpne nettet, tror jeg det vil det være behov for nettvett som tema gjennom barn- og unges oppvekst. Det handler om å kontrollere informasjonen om seg selv og hva denne eventuelt blir brukt til. Barn og unge må opparbeide seg kunnskap rundt emnene kildekritikk og opphavsrett. Jeg tror det er viktig at barn og unge får kunnskap om dette så tidlig så mulig for å unngå at de som voksne tror at det som er tilgjengelig på nettet er for fri bruk, men også for å unngå faren for seg selv og andre (Otnes, 2009:19-20)

Det åpne nettet gir muligheter som varierte mottakergrupper, autentiske skrivesituasjoner og kunnskapsdeling. Men likevel må man være bevisste på og reflektere rundt de mulige fallgruvene mobiltelefonen kan være med på å gi. Man må opparbeide retningslinjer og forsiktighetsregler slik at ikke uheldige eksponeringer oppstår og derfor bør nettvett ikke bare være et emne i skolen, men også kontinuerlig gjennom hele oppveksten. Dette fordi barn og unge ikke bare møter på mediet mobiltelefonen i grunnskolen, men også i tidligere alder. Jeg tror derfor at tidligere stimulering rundt dette emnet vil være med på å gjøre elevene mer bevisste på fallgruvene i senere alder, som igjen vil beskytte hver enkelt (Otnes, 2009:18-19). La barn og unge ikke bare få smake på mulighetene, men også utfordringene som mediet mobiltelefonen gir.



Litteratur: Otnes, H (2009) Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget, Oslo.


Skrevet av Susanne Tvergrov
Publisert: 04.03.2012